"Jeg er et problem eller en mulighet, det avhenger av hvem som hersker i meg"

”JEG ER ET PROBLEM ELLER EN MULIGHET, DET AVHENGER AV HVEM SOM HERSKER I MEG”


”Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele legemet være opplyst.
Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!
Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
(Matt 6, 22-24)

Vi har undersøkt hvorfor folk tror uten at troen holder når det røyner på. Grunnen er som oftest at vi ikke har overgitt vårt innerste jeg til Gud. Vi gir opp alt unntagen det siste – vårt eget jeg.
I det indiske Aluminiumskompaniet har de et elektrisk anlegg som er så sinnrikt konstruert at en lampe lyser rødt straks noe er galt, og samtidig viser et signal hvor feilen er.
Hvis vårt indre virket på samme måten, ville det lyse rødt for mange urolige sinn, og signalet ville peke på at jeg-et ikke var overgitt.
I virkeligheten er det nok av faresignaler. Vi kan se dem i folks ansikt. En som ikke er overgitt ser tynget og bekymret ut. Det er først når du selv slipper taket og overgir deg i Guds hender at ansiktet lyser opp og furer forsvinner. Først da stråler det.

En ung kvinne sa en gang: ”Jeg er trett av å leve innelukket i meg selv. Jeg kjenner meg så redd og urolig at jeg ikke holder ut med meg selv et minutt lenger. Jeg vil drukne meg helt i Gud. Livet og andre mennesker har fylt meg med så meget ergrelse og bitterhet at det er vidunderlig å kunne overgi det alt sammen til Gud”. ”Jeg holder ikke ut med meg selv et minutt lenger”. Så lenge vi har jeg-et i våre egne hender, betyr det vanskeligheter og konflikter.

Når det er overgitt til Gud betyr det overskudd. Når jeg-et har seg selv til midtpunkt, er det ute av lage, for dets egentlige midtpunkt er Gud. Derfor finner det ingen kraft og klarhet i seg selv. Så lenge livet og menneskene klapper deg på ryggen, føler du deg riktig ovenpå. Men når de ikke gjør det lenger, føler du deg straks på bunnen.

Jeg-et krever istedenfor å gi. Og så lenge det bare krever, er det utilfreds og ulykkelig.

En mann skrev en gang til meg: ”Jeg kjenner ikke meg selv godt nok til at jeg kan overgi meg.” Svaret er at du behøver ikke å vite alt om deg selv for å overgi deg. Alt du trenger å vite er at du må bytte herre – og så gjøre det. Og så må du ikke overgi dine vanskeligheter og holde tilbake ditt eget jeg – overgi deg selv, - så vil vanskelighetene fordufte. For nesten alle våre vanskeligheter har sin rot i at vi ikke har overgitt jeg-et. Legg ditt jeg i Guds hender, så blir du kvitt vanskelighetene.

Kjære Gud, jeg vet at min vanskelighet er meg selv. Derfor overgir jeg meg til deg. Jeg vil at du skal være herre, ikke jeg selv. Fra denne stund vil jeg lytte til deg istedenfor til mitt eget krevende jeg. Amen.

Jeg er et problem eller en mulighet, det avhenger av hvem som hersker i meg.


Fra boken ”veien til kraft og klarhet” E. Stanley Jones, 1951