Blir jeg sterk i det dagligdagse, vil jeg også ha kraft til å møte prøvelsene når de kommer.

FORM,MEN IKKE KRAFT

”da var jeg ufornuftig og forstod intet. Som et dyr var jeg imot deg.
Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.
Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er gud mitt hjertes klippe og min del for evig”
(salme 73, 22-26)

Vi har stanset opp ved dem som har en tro som ikke holder – en tro som ikke bærer gjennom livets kriser. For kort tid siden hadde vi en skogbrann her som raste gjennom fjellene rundt omkring oss i Himalaja. Vi var samlet en flokk av bare kristne. Men noen ble grepet av panikk, mens andre var like rolige og fattet. Noen brøt sammen og ble hysteriske da brannen brøt ut, mens andre rolig dro ut for å hjelpe til med å bekjempe ilden.

En professor foreleste etterpå for oss om kristen tro, men det han sa, gjorde ikke det ringeste inntrykk på oss, for vi hadde alle sett hvordan han ble grepet av panikk da det var mest kritisk.

Hans tro hadde ikke fått noe tak i hans dypeste følelsesliv. Følelenes stormflod feier vekk vår intellektuelle tro hvis ikke den Hellige Ånd har fått trenge ned i dypet av vår sjel.

Vi har et avsnitt i bibelen som avslører en slik tro som ikke holder: ”slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft” (2. Tim. 3, 4-5)

Skinn, men ikke kraft! Og skinnet blir revet i filler når noe røyner på. Kineserne har et ordtak: ”Ingen prøver å slukke en brennende høystakk med en kopp vann”.

Det er mange som ikke virkelig tror, og så blir de forbauset når troen ikke holder i en krisesituasjon. De prøver å slukke livets brennende kriser med en kopp vann. På Samoa har de et ordtak: ” havets størrelse må bestemme kanoens størrelse”.

Vi kan ikke vente at en søndagskristendom skal bære gjennom ukens motgang og harde slag.

Skal troen holde i en vanskelig situasjon, må vi la den få vokse og utvikle seg i de rolige dagene.

Kagawa vitner: ”Når ransmenn og bråkmakere grep meg i kragen og skulle til å slå meg både gul og blå, så jeg dem rolig rett inn i øynene uten å føle frykt, ergrelse eller sinne, mens jeg ba til Gud at han måtte tilgi dem. Under dette uredde, rolige blikket brøt de snart sammen og gikk sin vei mend de mumlet noe sånt som: ”Det er`ke noen vits i å drepe en sånn fyr”.
Gang på gang har jeg opplevd det samme.

Han fikk lønn for de timer han hadde tilbrakt i bønn.



Kjære Herre Jesus, jeg vet at hvis jeg blir i deg dag etter dag, kan ingenting rokke meg i prøvelsens stund. For du holder meg fast så jeg forblir rolig og uberørt i mitt hjerte. Takk for denne herlige kraft. Amen



ORD FOR I DAG:

Blir jeg sterk i det dagligdagse, vil jeg også ha kraft til å møte prøvesene når de kommer.



Andakt av E. Stanley Jones

Fra boken ”VEIEN TIL KRAFT OG KLARHET”, 1951.