Evangeliet Ut Til Folket

EUTF ønsker å nå ufrelste mennesker der de måtte befinne seg, dette kan være:
-Møteserier i de forskjellige menigheter
-Forebyggende arbeid mot rus i f.eks. skoler/ungdomsklubber
-Besøke alders- og sykehjem
-Besøke fengsler
-Gateevangelisering og friluftsmøter
-Dør til dør evangelisering
-Disippeltrening
Ved spørsmål ta kontakt: svein@eutf.no tlf 90117232

Veien til himmelen er smal, og det er bare frelse gjennom Jesus Kristus, som døde for akkurat deg på Golgata. Dette er et viktig budskapå få levert ut til Norge.
Ønsker dere å støtte vårt arbeid?
Les mer på http://www.eutf.no/
Konto nr:
1503.08.06058
Stiftelsen Evangeliet Ut Til Folket
v/ Svein Nordvik
4863 Nelaug



torsdag 21. januar 2010

IDAG.NO - Norge IDAG

IDAG.NO - Norge IDAG
Følg kobling og les om konfirmantene ved Indre Arna Kirke

mandag 18. januar 2010

"Jeg er et problem eller en mulighet, det avhenger av hvem som hersker i meg"

”JEG ER ET PROBLEM ELLER EN MULIGHET, DET AVHENGER AV HVEM SOM HERSKER I MEG”


”Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele legemet være opplyst.
Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!
Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
(Matt 6, 22-24)

Vi har undersøkt hvorfor folk tror uten at troen holder når det røyner på. Grunnen er som oftest at vi ikke har overgitt vårt innerste jeg til Gud. Vi gir opp alt unntagen det siste – vårt eget jeg.
I det indiske Aluminiumskompaniet har de et elektrisk anlegg som er så sinnrikt konstruert at en lampe lyser rødt straks noe er galt, og samtidig viser et signal hvor feilen er.
Hvis vårt indre virket på samme måten, ville det lyse rødt for mange urolige sinn, og signalet ville peke på at jeg-et ikke var overgitt.
I virkeligheten er det nok av faresignaler. Vi kan se dem i folks ansikt. En som ikke er overgitt ser tynget og bekymret ut. Det er først når du selv slipper taket og overgir deg i Guds hender at ansiktet lyser opp og furer forsvinner. Først da stråler det.

En ung kvinne sa en gang: ”Jeg er trett av å leve innelukket i meg selv. Jeg kjenner meg så redd og urolig at jeg ikke holder ut med meg selv et minutt lenger. Jeg vil drukne meg helt i Gud. Livet og andre mennesker har fylt meg med så meget ergrelse og bitterhet at det er vidunderlig å kunne overgi det alt sammen til Gud”. ”Jeg holder ikke ut med meg selv et minutt lenger”. Så lenge vi har jeg-et i våre egne hender, betyr det vanskeligheter og konflikter.

Når det er overgitt til Gud betyr det overskudd. Når jeg-et har seg selv til midtpunkt, er det ute av lage, for dets egentlige midtpunkt er Gud. Derfor finner det ingen kraft og klarhet i seg selv. Så lenge livet og menneskene klapper deg på ryggen, føler du deg riktig ovenpå. Men når de ikke gjør det lenger, føler du deg straks på bunnen.

Jeg-et krever istedenfor å gi. Og så lenge det bare krever, er det utilfreds og ulykkelig.

En mann skrev en gang til meg: ”Jeg kjenner ikke meg selv godt nok til at jeg kan overgi meg.” Svaret er at du behøver ikke å vite alt om deg selv for å overgi deg. Alt du trenger å vite er at du må bytte herre – og så gjøre det. Og så må du ikke overgi dine vanskeligheter og holde tilbake ditt eget jeg – overgi deg selv, - så vil vanskelighetene fordufte. For nesten alle våre vanskeligheter har sin rot i at vi ikke har overgitt jeg-et. Legg ditt jeg i Guds hender, så blir du kvitt vanskelighetene.

Kjære Gud, jeg vet at min vanskelighet er meg selv. Derfor overgir jeg meg til deg. Jeg vil at du skal være herre, ikke jeg selv. Fra denne stund vil jeg lytte til deg istedenfor til mitt eget krevende jeg. Amen.

Jeg er et problem eller en mulighet, det avhenger av hvem som hersker i meg.


Fra boken ”veien til kraft og klarhet” E. Stanley Jones, 1951

tirsdag 12. januar 2010

Møteserie Hortemotun 5. - 10. januar 2010

Vi startet møteserien på hotemotun kl 19.00 den 5. januar.

Gjennom vitnesbyrd og tale var det store forventninger til hva Herren har for oss i 2010.

”Herrens ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri.
For å forkynne et nådens år fra Herren.
(Lukas 4, 18 – 19)

Det er det vi skal gjøre. Forkynne evangeliet. Fanger skal få frihet, vi må ut av fangedrakten, vekk fra frykten.
Blinde skal få syn, vi må se synderne, de går fortapt.
Vi trenger nåde til å gå veien. Vi tror på en ny tid, - ett jubelår. Guds ånd skal gripe oss i 2010.
- og vi skal bli grepet av Han.

 Svein Nordvik talte tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag morgen reiste han til Bergen for å undervise komfirmanter. Han underviste fredag, lørdag og søndag.
Dette førte til at 39 komfirmanter tok imot Jesus som sin Herre og frelser.
I tillegg ble en sjel frelst i forbindelse med et husbesøk.
All ære til Jesus.









Ved Hortemotun forsatte møteserien med Jan Dørum som hovedtaler.
Det ble et sterkt fokus på hva vi er i Kristus. Vi må se vårt potensial og ikke la oss hindre av negative tanker og negativ tale.
"for vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem" (Ef. 2, 10)
Jan er i likhet med Svein klar i sin forkynnelse om at vi skal gå ut med evangeliet. Vi er ikke kalt til å sitte stille men til å gå.
Vi har alle en oppgave som vi er kalt til.




Det var mange som søkte Gud og som fikk sine behov dekket.
Mange la fra seg ting som hindret de i å nå det potensial som Gud har lagt ned i de.
Gud brukte Jan og Svein til å tale inn i mange menneskers liv i disse dagene.









Vi hadde besøk av Sødal Brødrekor som bidro med gladsang og sterke vitnesbyrd.
Ønsker Guds rike velsignelse over det arbeidet som disse herlige brødrene står i.














Ønsker å rette en stor takk til ledelsen ved Hortemotun for fantastisk innkvatering og bevertning. Gud vil at arbeidet skal vokse og vi oppfordrer alle til å delta på bønnemøtene som er hver tirsdag. Alt må bygges ved bønn. Stå på videre og Gud vil lønne dere.

Til sist tar vi med et vakkert naturbilde fra Stallemo.
Fotografen var så heldig å ha en vakker dame i nærheten slik at den vakre naturen kom bedre fram.

Vi i Evangeliet Ut Til Folket (EUTF) ønsker alle ved Hortemotun Guds rike velsignelse i arbeidet fremover.

onsdag 6. januar 2010

EUTF på besøk hos Nodeland eldresenter/omsorgbolig

Onsdag 6. januar var vi (EUTF) på besøk hos beboerene ved Nodeland eldresenter.

Vi fikk anledning til å synge og vitne for de som bobbe på eldresenteret og de som bodde i omsorgsboligene.
Både personal og beboerne visste stor takknemlighet for at vi kom og det var en lydhør forsamling vi fikk anledning til å vitne for.








Ved frelsesinnbydelsen var det 5 sjeler som tok imot Jesus som Herre i livet.
Her ser vi Svein Nordvik mens han ber for en av beboerne.
Mange fikk møte Gud og det ble felt mange tårer blant tilhørerene.









Her er det en eldre dame som ønsker forbønn.
De ansatte sitter bak og følger med, og de ga alle inntrykk av at de var fornøyd.
De ansatte ønsket flere besøk og dette vil bli fulgt opp av ledelsen ved Hortemotun Bedehus.
De vil prøve å få faste møter hver søndag.








Viktig å løfte dette arbeidet fram for Gud. Be om at alt skal legge seg til rette med faste møter og at flere ved senteret skal bli frelst og møte Gud.
Be også for de ansatte og ledelsen som viste en fantastisk gjestfrihet. Vi følte oss virkelig velkommen og satt pris på.

søndag 3. januar 2010

Blir jeg sterk i det dagligdagse, vil jeg også ha kraft til å møte prøvelsene når de kommer.

FORM,MEN IKKE KRAFT

”da var jeg ufornuftig og forstod intet. Som et dyr var jeg imot deg.
Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.
Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er gud mitt hjertes klippe og min del for evig”
(salme 73, 22-26)

Vi har stanset opp ved dem som har en tro som ikke holder – en tro som ikke bærer gjennom livets kriser. For kort tid siden hadde vi en skogbrann her som raste gjennom fjellene rundt omkring oss i Himalaja. Vi var samlet en flokk av bare kristne. Men noen ble grepet av panikk, mens andre var like rolige og fattet. Noen brøt sammen og ble hysteriske da brannen brøt ut, mens andre rolig dro ut for å hjelpe til med å bekjempe ilden.

En professor foreleste etterpå for oss om kristen tro, men det han sa, gjorde ikke det ringeste inntrykk på oss, for vi hadde alle sett hvordan han ble grepet av panikk da det var mest kritisk.

Hans tro hadde ikke fått noe tak i hans dypeste følelsesliv. Følelenes stormflod feier vekk vår intellektuelle tro hvis ikke den Hellige Ånd har fått trenge ned i dypet av vår sjel.

Vi har et avsnitt i bibelen som avslører en slik tro som ikke holder: ”slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft” (2. Tim. 3, 4-5)

Skinn, men ikke kraft! Og skinnet blir revet i filler når noe røyner på. Kineserne har et ordtak: ”Ingen prøver å slukke en brennende høystakk med en kopp vann”.

Det er mange som ikke virkelig tror, og så blir de forbauset når troen ikke holder i en krisesituasjon. De prøver å slukke livets brennende kriser med en kopp vann. På Samoa har de et ordtak: ” havets størrelse må bestemme kanoens størrelse”.

Vi kan ikke vente at en søndagskristendom skal bære gjennom ukens motgang og harde slag.

Skal troen holde i en vanskelig situasjon, må vi la den få vokse og utvikle seg i de rolige dagene.

Kagawa vitner: ”Når ransmenn og bråkmakere grep meg i kragen og skulle til å slå meg både gul og blå, så jeg dem rolig rett inn i øynene uten å føle frykt, ergrelse eller sinne, mens jeg ba til Gud at han måtte tilgi dem. Under dette uredde, rolige blikket brøt de snart sammen og gikk sin vei mend de mumlet noe sånt som: ”Det er`ke noen vits i å drepe en sånn fyr”.
Gang på gang har jeg opplevd det samme.

Han fikk lønn for de timer han hadde tilbrakt i bønn.



Kjære Herre Jesus, jeg vet at hvis jeg blir i deg dag etter dag, kan ingenting rokke meg i prøvelsens stund. For du holder meg fast så jeg forblir rolig og uberørt i mitt hjerte. Takk for denne herlige kraft. Amen



ORD FOR I DAG:

Blir jeg sterk i det dagligdagse, vil jeg også ha kraft til å møte prøvesene når de kommer.



Andakt av E. Stanley Jones

Fra boken ”VEIEN TIL KRAFT OG KLARHET”, 1951.